[aquí está el artículo (en noruego)... por ]

Volver a foro | Contestar a este mensaje

De: Chile
Fecha: 17/01/2004-12:36

Med sitt til tider intrikate musikalske ståsted, var Arcturus klare til å
debutere live. For meg ble dette det første møtet med bandet, noe som ble i det
meste laget. Tenker man på hvor delikat og rik på detaljer musikken og helheten
er, blir det litt voldsomt å bli bombardert med så mange inntrykk for så å måtte
ta stilling til det. Konseptet rundt bandet kjenner jeg ikke, men dette var ikke
noe must for å klare å innstille seg på en anmeldelse situasjon. 
  Mye prog. Det skal de ha. Fete melodilinjer, sterke arrangementer, men likevel
ikke nok for meg til å kunne støtte genierklæringen bandet har fått i media og
hos publikum. 
  Aktørene som entret scenen i form av to damer med litt teatralske
bekledninger, gjorde det hele til mye mer enn en vanlig konsert. Øyvind fungerte
godt, men var ikke helt hva jeg hadde sett for meg. Men han mestret jobben og
det blir moro å se hva han velger i framtiden. For at disse folka gidder å
fokusere på mye av det de gjør musikalsk ellers, er for meg totalt uforståelig
når de har et såpass sterkt konsept som de har med Arcturus. Die hard fansen var
visstnok litt diskutable i forhold til hva man burde forvente basert på
skiver?bla-bla?bandet leverte; enkelt og greit. Men for meg langt fra
festivalens høydare. 
  
  - yjmetal 
  
  
 
--------------------------------------------------------------------------------

  
  Dette var kvelden da profilerte musikere vi vanligvis kjenner fra band som
Bukkene Bruse og Secret Garden skeiet ut og boltret seg i manesjen. Bandet hadde
undertegnede ingen erfaring med, likevel skulle det vise seg til å bli et meget
hyggelig bekjentskap. Musikk med operasjonsbasis i 80-tallet har aldri vært min
sterkeste side, men Witchcraft var virkelig fett! Frontet av to vokalister; en
kvinne og en mann, gav bandet en overbevisende leksjon i hva melodisk heavymetal
angår! Musikken kan betegnes som svulstig og drømmende, men samtidig energisk.
Og da Leif Wiese besteg (Opus Forgotten) scenen og løftet musikken enda noen
hakk med sin karakteristiske fiolin var det hele fullbrakt. En av helgens
vinnere! 
  
  Akercocke , importert fra England, var kveldens representant innenfor ekstrem
metal. Og ekstremt var det! Ultrakjapt og brutalt, men en vokalist som vekslet
mellom klassiske rasps, yells og growling. Musikken dundret av gårde uten et
eneste melodisk avbrekk. Dette gav resultater i at en ble stående igjen som
fartsblind, og med en følelse av å ha hørt den samme sangen minst to ganger. Det
var med andre ord en kaotisk og noe grøtete forestilling en ble servert, og
flere blant publikum trakk mot baren for å leske ganen. Jeg hadde på forhånd
sett fram mot dette bandet, men må innrømme at jeg ble meget skuffet. Om slik
musikk, totalt blottet for kontraster, kan jeg gå med på en betegnelse de
uvitende ofte gir metal; Bråk! 
  Jo visst gutta kunne spille, men for meg ble det hele en mer eller mindre
kjedelig affære. 
  
  Så var klokken kimen og legendene i Arcturus besteg scenen; for andre gang
noensinne. Bandet var frontet av en ny vokalist, og han skulle vise seg å innfri
til de grader! Konserten ble en eneste lang parademarsj og publikum ble servert
låter fra The Sham Mirrors, La Masquerade Infernale og Aspera Hiems Symfonia.
Til tider ble bandet tilsluttet av to kvinnelige dansere, som utførte noen
signifikative og relativt særegne dansetrinn. Ganske morsomt. 
  
  Da konserten var over ble bandet ble applaudert ut igjen og gav oss et
ekstranummer i form av en gammel klassiker fra 1991. Og det med selveste Sverd
på vokal! Kort oppsummert var dette en slik konsert en skal prise seg lykkelig
for at en var på. En majestetisk og selvsikker forestilling av Arcturus; makan!

  
  - Johnar Haland 
  
  
 
--------------------------------------------------------------------------------

  
  Svenskene i Impious var på forhånd et ukjent bekjentskap for meg, jeg hadde
bare fått sjekket dem ut på nettet i forkant, noe som hadde gitt meg en følelse
av at dette kom til å bli bra. Jeg visste at deathmetal stod på programmet, og
det var akkurat det vi fikk. Presist og massevis av trøkk toppet med fete
soloer! 
  
  Gutta var med fra første stund og så ut som de ikke gjør noe annet enn å
spille konserter. Opptredenen var overbevisende og presis hele veien, bare
avbrutt av en streng som fikk for mye og sa takk for seg. Dette ga bandet
anledningen til å fortelle om hvor bra de synes Norge er og ikke minst hvor bra
det lokale CB ølet er (noe som selvfølgelig ble veldig godt mottatt) som
tilfeldigvis tappes praktisk talt på kirkegården. Etter en febrilsk gitarjakt
kunne showet fortsette med samme tyngden som før uhellet. Lyden bedret seg og
betraktelig utover i settet, som så vidt jeg forstod var hovedsaklig hentet fra
2002 utgivelsen "The Killer". Både bandet og publikum var klare for mer, men på
grunn av dårlig tid ble de jaget av scenen. 
  
  Jeg var sulten på mer, så det ble en tur bort i cd standet for å handle "The
Killer". Gutta sa at de ville tilbake ved en senere anledning, noe som ikke